vims!

"En rotete pult er et tegn på et ryddig hode.." - hørt det ordtaket? Vel, jeg har både rotete pult og rotete leilighet akkurat nå. Og jeg kan definitivt si at slutten på det ordtaket ikke gjelder meg. Det har det vel i grunnen aldri gjort heller. De som kjenner meg godt, vet hvordan jeg er. "Åååh, hvor er bankkortet mitt? Vent litt!" Midt i en lang kø av utålmodige handlende står jeg med rumpa i været,huet nedi sekken, svett, varm og flau, med ca. hundre varer på båndet som skal betales. Omsider finner jeg kortet - nederst i sekken eller inne i foret på veska. Jeg får betalt etter å ha fått et blikk av kassadama som gir meg assosiasjoner til leiemordere i Pulp Fiction og Gudfaren.
Vel, istad skjedde det igjen. Jeg skulle skynde meg til bussen hjem, ferdig pakket kvelden før, noe som for meg er et mirakel, og kastet til og med søpla på veien ut. Raskt sjekker jeg at alt det viktige er på plass - bankkort, mobil og studentkort i lomma. Den gang ei. Etter å ha endevendt sekk og bag finner jeg ut at jeg må ha kastet mobilen sammen med søpla.
Heldigvis lå det inne i leiligheten- enda jeg kunne ha sverga på at det lå i lomma da jeg gikk ut.
Sånn er livet til en ekstremt distrè person. Ikke nok med det, andre historier:
- mistet mobil to ganger
- glemt mobilen i regnet og pappa kjørte over den med bilen, èn gang
- mistet bankkort fire(fem?) ganger
- kommet for seint til flyet til Trondheim
- mistet bussen, ca hundre ganger
- rotet bort pass (fant det igjen...)

Og nå må jeg skynde meg å bli ferdig her også, ellers mister jeg vel bussen, igjen...
God distrè helg!