telemark

Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

Likevel vet du
at gleden er der ute et sted
som da du var liten og sirkusmusikken
entret opp den skrøpelige kveldsbrisen
til vinduet ditt.
Den kom så langt bortefra
som kolibrien, blomsterkysseren,
med kroppen stappfull av hjerte.
Du fant ikke ord
for hemmelighetene da, men visste
sikrere for hvert glass skumring du drakk
at gleden, den galningen, lette etter deg der ute
med sørgerender i øynene.

Kolbein Falkeid

Idag har vært en lykkelig dag. Kake og dikt på verandaen til mormor. Gå barbeint i grønt gress og se på mylderet av blomster. Brette ut hele det store verdenskartet og vise hvor vi skal-Namibia på søster og Australia på undertegnede. Gode klemmer fra en snill kjæreste som vasket opp hele oppvasken. Helga har også vært fin. Behagelig daffe kvelder hos pappa og hos mamma med Geni. Jeg vet faktisk hvordan Indira Gandhi endte sine dager, men ikke når.Mange nye sko hjemmefra som jeg hadde glemt. Fine gaver og konfirmasjon på bursdagen min. Hjemturer hit og dit med Telemarksnatur fra bilvinduene. Det er så stille hjemme. Jeg sover med vinduet åpent. Jeg puster lettere og spiser bedre mat.

Men det er godt å være tilbake i Oslo også. Selv om jeg drømmer om hage og stillhet og oppvaskmaskin og mest av alt om Øst-Telemarksbunad.

(Bilde av ukjent fotograf)